Uten fremtidsfullmakt: hva kan pårørende faktisk gjøre?
Mange oppdager behovet for en fremtidsfullmakt først når det er for sent — mor er allerede for syk til å opprette en. Da er spørsmålet hva familien kan gjøre i mellomtiden, mens et eventuelt vergemål behandles.
Svaret ligger i § 94: nærståendes representasjonsrett. Den gjelder helt uavhengig av om det finnes en fremtidsfullmakt, og krever verken søknad, vedtak eller stadfesting.
Hvem har retten — og i hvilken rekkefølge
Representasjonsretten følger en prioritert rekkefølge blant de nærmeste: ektefelle eller samboer, deretter barn, så barnebarn, og deretter foreldre. Den som representerer, må ha fylt 18 år og kan ikke selv være under vergemål. Rekkefølgen er streng: den som står lenger nede på listen, har bare representasjonsrett dersom alle med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten.
Vilkåret er at personen er i tilstanden beskrevet i § 78 — sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred som gjør at hun ikke lenger kan ivareta interessene sine.
Retten omfatter økonomiske disposisjoner som gjelder bolig og daglig underhold: å betale de løpende regningene for bolig og opphold og dekke utgifter til mat og nødvendige innkjøp. Den nærstående kan også sørge for betaling av offentlige skatter og avgifter og av avdrag og renter på lån personen allerede har tatt opp, og kan si opp faste betalingsoppdrag etter § 93. Med andre ord: holde hverdagen i gang.
Retten stopper der beslutningene begynner å bety noe. § 94 gir ikke adgang til å selge bolig eller hytte, ta opp lån, pantsette eiendeler, gi gaver eller forskudd på arv, eller til å opptre i personlige forhold som søknader om helse- og omsorgstjenester. Alt dette krever enten en fremtidsfullmakt som dekker det, eller et vergemål. Retten faller dessuten bort når det opprettes vergemål, eller når en fremtidsfullmakt dekker det samme området.
Hvorfor § 94 ikke erstatter en fremtidsfullmakt
Tre forskjeller er verdt å merke seg.
Du velger ikke selv. Rekkefølgen følger av loven, ikke av hva du ville ønsket. Har du et voksent barn som er åpenbart best egnet, men også en ektefelle med sviktende helse, er det likevel ektefellen som står først i køen — og barnet kan bare tre inn dersom ektefellen skriftlig frasier seg retten.
Du setter ingen rammer. En fremtidsfullmakt kan si noe om gaver, om vederlag, om rapportering og om hva fullmektigen ikke skal gjøre. § 94 er en lovfestet minsteordning uten rom for dine preferanser.
Den dør når det haster. Nettopp i de situasjonene familien trenger handlekraft — boligen må selges, tjenester må søkes om, økonomien må legges om — rekker ikke § 94 til. Da gjenstår vergemål, med den saksbehandlingstiden og den fremmedstyringen det innebærer.
Må vi søke om å bruke § 94?
Nei. Retten følger direkte av loven og krever ingen søknad eller godkjenning. I praksis må du likevel kunne dokumentere både slektskapet og tilstanden overfor banken eller den du skal opptre overfor — typisk med legeerklæring — og at eventuelle nærstående med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten. Banker praktiserer dette ulikt, så spør hva den enkelte krever.
Har samboer samme rett som ektefelle?
Samboer er nevnt sammen med ektefelle i § 94, så utgangspunktet er det samme for de dagligdagse forholdene. Men samboere har svakere stilling på mange andre områder — særlig arv og eiendom — og bør derfor ikke stole på § 94 alene. Se hva som gjelder for ektepar og samboere.
Mor har allerede fått demensdiagnose — er det for sent?
Ikke nødvendigvis. Terskelen etter § 79 er om hun forstår fullmaktens betydning, ikke om hun har en diagnose. I en tidlig fase kan det fortsatt være mulig — men da haster det, og en legeerklæring som bekrefter forståelsesevnen på signeringsdagen er verdt mye. Les mer i demens og fremtidsfullmakt.
